Takk for titten

Det er på tampen av året og ei tid med stadig lengre dager ligger foran oss. Det har vært underholdende og ikke minst inspirerende å følge de mange flotte bloggene fra i hovedsak nordisk natur. Ikke minst fordi en følger bloggere fra ulike kanter av landet og med stor variasjon i både bilder og fortellinger. Takk for titten!

Takk også til dere som har besøkt min egen blogg og ikke minst for de kommentarene dere har lagt igjen. Ønsker alle en trivelig jule og nyttårsfeiring!

To skriker

Lavskrike

Nøtteskrike

 

 

Mens lavskrika er tillitsfull grensende til det dumdristige, er nøtteskrika sky og mistenksom. Vakre er de begge to men hvis det er slik at skjønnhet kommer innenfra, ja så blir lavskrika min favoritt. Rett og slett fordi den er så koselig å møte i skogen. Mens nøtteskrika stikker av med hes kjefting, kommer lavskrika deg i møte med en mjauende velkomsthilsen, setter seg i ei gran og lurer på om det kanskje er tid for å åpne matpakka.

Selges

Eldre trebåt selges. Noe restaureringsarbeid må påregnes. Rimelig ved hurtig avgjørelse. Førstemann til mølla...

Lengsel i gråvær

Våris i Namdalsfjella

Midt på dagen i dag lå regnskodda tjukk langt nedover klissvåte vestlandske fjell og dagslyset var sørgelig fraværende. Lite frister det å finne på noe. Skulle tro en kommer i kosemodus med litt fluebinding og kaffedrikking foreksempel. Rydding i bildearkivet, sletting av plasskrevende bilder på harddisken eller noe sånt.

Tidlig vår på Bleik

Neida. Nå lengter jeg etter lysere dager, kattuglas rop i måneskinnsnetter og etterhvert våris som gnisser i vannkanten. Ute på den blanke vannflata er kvinanda opptatt med kurtise der vannspruten eksploderer mot den lave vårsola mens en flokk kortnebbgås trekker nordover i plogformasjon med sedvanlig støy. Det er slike lengsler som fyller mitt sinn denne dagen tidlig i desember.

Kvalitetetstid i vinterskog

Om jeg ikke ser det akkurat nå, så vet jeg at det blir fine dager med spennende opplevelser i løpet av vinteren. Koselige kaffestunder med svartkjelen i storslått vinterlandskap. Spennende møter med skogens og fjellets dyr og fugler.
Det er ikke det!

Jeg ser det bare ikke akkurat i dag. Det er så trist og mørkt.

Grønnspett

For min del blir det slik at jeg har en forkjærlighet for enkelte fuglearter. Sannsynligvis basert på minner fra tidligere møter, stemninger og omstendigheter.

Grønnspetten krever sin plass her. Den har det som skal til. Fantastisk flott å se på, støyende og ganske sky og vanskelig å komme inn på. Nå er jeg velsignet med en liten skog i mitt nærområde som er som skapt for spettefugler. Her har jeg grønnspett, flaggspett og hvitryggspett.

Dette bildet er fra i sommer og viser grønnspetten i all sin prakt.

11.11.11 på Golsfjell

Tåka ligger tjukk over skogen på Golsfjell. Datoen er 11.11.11.

Vinterelg.

Så kom vinteren til Strynefjell. Et beskjedent teppe nysnø kler landskapet og forlenger dagslyset i en ellers mørk årstid. Og godt er det.

Elgen jeg møtte ved Pollfoss denne uka får mer enn nok vinter i tiden fremover. I de kaldeste periodene vil livet gå på sparebluss. Fettreservene fra frodig sommerbeite kommer godt med nå. Å ta seg frem i meterdyp snø koster energi og krefter. Det er derfor viktig å være hensynsfull i vår ferdsel i vinterskogen og unngå å stresse dyrene mer enn nødvendig.

Det var et hyggelig møte. Du berget gjennom elgjakta. Håper du berger gjennom vinteren også.

Mot vinter

Sist vinter var en stor prøvelse for fugl og fauna på vestlandet. Streng og langvarig kulde ble i meste laget for mange dyr. En hel del bukket under og ble et kjærkomment mattilskudd for ravn, rovfugl og rev.

En ny tøff årstid står for tur og vil bli en prøvelse for fjær- og pelskledde som har sitt levevis mellom frosne trestammer i vinterskogen. Mang en småfugl vil falle fra nattekvisten og mang en hjort vil lukke øynene for siste gang under ei snøkledd gran under klar stjernehimmel. Kanskje i det øyeblikk  et stjerneskudd faller mot jorden og slukner.

 

Store små ting

Det er så mange små kunstverk rundt oss i hverdagen som går oss hus forbi. Små detaljer i en farvesprakende sammensetning av lav, mose, stein, røtter og flora i en uutømmelig variasjon og storhet.

Vi trenger bare å bremse opp litt, sanse omgivelsene. Bøye oss ned. Gå litt nærmere. Det er en verden det er verdt å dukke inn i av og til.

For fotografen er naturen et overflødighetshorn som tilbyr uten å skrive regning. Gi meg en dag på en liten flekk i skogen og jeg skal ikke ha et kjedelig øyeblikk.

Tåke

I dag har tåka ligget tjukk over deler av vestlandet. Her en stemning fra et lite tjern mellom Skjoldastraumen og Nedstrand i Rogaland.

Mimring

Deler av landet er kledt i hvitt. Resten er krydret av vissent løv og høstfarger på retur. I skogteigene der det har vært fuglesang og hektisk aktivitet, høres bare suset av kald høstvind. En og annen spinkel lyd fra en granmeis bryter stillheten av og til.

Alle årstider har sin sjarm sies det, med krav på troverdighet. Mulig det. I min verden imidlertid, fordeles sjarmen ulikt. Mens våren ubeskjedent gjør krav på brorparten og vel så det, tildeles sommeren en andel fordelt med stor generøsitet. Ikke det at høst og vinter er blottet for kvaliteter, men de når liksom ikke opp. Ikke i min verden.

Ser tilbake på en fisketur i Lierne med råtten våris i de innerste vikene. Røye som brutalt hugger etter min rødspettede sølvkroken sluk. Det blir det festmat av. Stekt i godsmør med rømme og poteter. Gjerne i følge med medbrakt brygg avkjølt i kaldt fjellvann.

Blodfersk røye fra Lierne

Vakker fjellrøye

Vårfiske i villmarka

Straumen

Straumen

På Inderøy i Nordtrøndelag finner vi tettstedet Straumen. Navnet Straumen kommer fra den kraftige tidevannsstrømmen som passerer stedet. Foruten å være et vakkert lite stykke Norge, trekkes jeg og andre likesinnede hit fordi tidevannsstrømmen er tilholdssted for et rikt fugleliv, ikke minst hva ærfugl angår.

Gjennom vinteren finner hundrevis av ærfugl sin føde i Trondheimsfjordens hovedpulsåre. Selvfølgelig trekker dette spiskammeret til seg en rekke fuglearter, men ærfugl er den dominerende arten. Det fine med Straumen er at fuglene er forholdsvis lette å  få på fotohold. Under mitt første fotobesøk til Straumen satte jeg meg på en stein nede i fjæra for å planlegge hvor jeg skulle plassere kamuflasjeduk med tanke på lys og bevegelsesmønsteret til fuglene. I løpet av noen minutter fant jeg meg selv sittende  med ærfugl på alle kanter og på fint fotohold. Med et smil så jeg for meg at jeg sto og monterte kamuflasje mens  jeg dyttet vekk ærfugl som gikk i veien.

Mens ea (hunnfuglen) er anonym i fjærdrakten, er ekaillen den rake motsetning. I tillegg til et blekrosa bryst og grønnt nakkeparti, domineres fjærdrakten av svart og hvitt. Og det så til de grader at det er utfordrende for fotografen. Det hvite blir lett utbrent og det svarte veldig svart. Når det i tillegg er sol og hardt lys, blir det mye sletting i ettertid. Men noen brukbare bilder blir det da.

Kjører du E6 nordover og kommer til et veiskilt som annonserer Den Gyldne Omvei, så sving av.

Ea er unnselig i fjærdrakten.

Ekaillen i all sin farveprakt.

Fjærstell 1

Fjærstell 2

Fjærstell 3

Fjærstell 4

Rødnebbterne

Fotografert med fjernutløser.

Under en fisketur i juli gikk jeg meg på en liten koloni rødnebbterner ved en parkeringsplass litt sør for Brusand i Rogaland. Synes det var et dristig valg av hekkeplass ettersom stadig trafikk av bobiler og annet motorisert kjøretøy stadig frekventerte området. Riktignok var reirene plassert helt i utkanten av plassen og sikkert derfor noenlunde trygt. Jeg rigget opp kamera på stativ og med påmontert fjernkontroll.  Terna returnerte til reiret så fort jeg hadde trukket meg litt tilbake. Noen kjappe bilder av terna i det den lander ved reiret ble det mest (og eneste) fruktbare fra denne fisketuren.

Møte i elgjakta.

I disse dager er det en utsatt tilværelse å være elg. Med begjærlig oppmerksomhet fra det som kryper og går av elgjegere her i landet ( og dem er det mange av ), blir dagliglivet i elgskogen i overkant travel.

Denne uka hadde jeg et tilfeldig møte med ku og kalv i Valdres. En hyggelig opplevelse i flott høstvær, selv om sol og hardt lys snyter meg for de flotte bildene. En fin opplevelse var det åkkesom.

Små fjærballer.

Noen er små og gjør kanskje lite ut av seg. Eller kanskje ikke. Riktignok er de kanskje små, men farveprakt og skjønnhet er rikelig til stede. Og de evner å begeistre oss med rund hånd. Her er et lite knippe av små sjarmører i tilfeldig rekkefølge.

Lappspove og sånt

Har lagt bak meg ei flott helg på Jæren. Sola har skint gjennom lett havdis. Jærbuene har løpt rundt i kortermet skjorte og ditto bukse, nærmest i ren og skjær trass etter en sørgelig og fuktig sommer. Jærbonden mener Vår Herre har vært tankeløs i sin fordeling av høy- og lavtrykk.

Det har vært mye rovfugl å se. Tårnfalk som "stiller" over sanddyner og eng, vandrefalk med blitsangrep langs fjærebeltet eller myrhauken som verdig søker over terrenget etter en matbit.

Min tilstedeværelse på Jærens strender har vært av anonym og beskjeden karakter. Med lav profil har jeg eksponert myrsipe og lappspove i ren og skjær lykke. Bare det at de er der. Som i fjor. Og året før det igjen.

Tenk at noen av oss ser livets essens i ei lita myrsnipe som virrer rundt på ei sandstrand på Jærens forblåste kyst. Ja faktisk bruker en hel dag av tiltenkt levetid på å traske rundt mellom sanddyner og lar oss begeistre av lappspova på stadig matjakt i tarehaugene som er kastet i land av et til tider illsint hav.
Andre bruker sin dag på Jærstrendene til ganske enkelt å lufte bikkja, jogge, rideturer eller bare sitte og være til stede. Det er til tider ganske folksomt langs Jærens kystlinje. Kanskje er det ikke så sært å finne lykken i ei lappspove som besøker oss på sin ferd mot sørligere breddegrader.

Lappspove

Take off

Litt fjærstell

Tundralo

Målbevisst jogg mot matfatet

Myrsnipe

Stær

Rødstilk

Steinvender

Elegant

Dvergfalk

I år hadde jeg spesiellt store forventninger før kursen ble satt mot Lierne i Trøndelag.  Dette er et område jeg ellers har hyppige møter med både dagrovfugler og ugler. Smågnagerbestanden i år skrudde forventningene himmelhøyt i været. Slik ble det ikke.

Et nærmest fravær av rovfugler var fasit etter ei helg i ellers spennende natur. Smågnagere krydde det av. Har også sett at Knut Sverre Horn har stilt spørsmål rundt dette i et av sine blogginlegg (forøvrig en meget bra blogg). Noe svar på dette inkonsekvente fenomenet har jeg ikke.

For å ramse opp mine observasjoner fra Lierne kan nevnes et glimt av en falk og et møte med et kull dvergfalk som jaktet ved en skogsvei i Sørli. Det var det. Ferdig!

Legger ved et par kjappe eksponeringer av dvergfalken.